Hvorfor regnes noen språk som «uoversettelige»?
Det finnes ord som umiddelbart finner sin ekvivalent på et annet språk — «bord», «sol», «lese». Men så finnes det de som motsetter seg oversettelse: man gjengir dem, men følelsen er at halvparten av meningen går tapt. Nettopp slike ord og uttrykk har gitt opphav til myten om «uoversettelige» språk. I virkeligheten finnes det ingen språk som er umulige å oversette, men det finnes realiteter og kulturelle kategorier som kan skape hodebry selv for erfarne oversettere. La oss se nærmere på hvorfor dette skjer, og hvordan profesjonell oversettelse løser slike utfordringer.
Hvorfor oppstår «uoversettelighet»?
Hvert språk gjenspeiler en unik måte å tenke på, samt folkets kulturelle verdier. Der ett samfunn har utviklet dusinvis av ord for å beskrive et fenomen, kan et annet nøye seg med én kort replikk — eller med stillhet. Når en oversetter møter en slik asymmetri, må hun eller han finne omveier: beskrive, forklare eller velge en så nær ekvivalent som mulig.
Eksempel: det japanske ordet tsundoku betegner vanen med å kjøpe bøker og stable dem i hauger uten å lese dem. På norsk finnes det ikke et eget ord for denne vanen. Oversetteren kan bare forklare begrepet, eller beholde det lånte ordet med en forklaring.
Kulturell bakgrunn og nasjonale særtrekk
Det meste av «uoversetteligheten» ligger i kulturen. Ord er ikke bare lyder, men også kulturelle koder.
* Det tyske Schadenfreude (glede over andres ulykke) illustrerer et begrep alle kjenner, men som verken norsk eller engelsk uttrykker like presist.
* Det svenske lagom beskriver ideen om måtehold, et liv «i balanse» — mye bredere og dypere enn «i passe mengde» eller «den gylne middelvei».
* Det portugisiske saudade knyttes til en lengsel etter noe uoppnåelig. Det kan ikke oversettes med ett ord — man må ty til en mer utførlig forklaring.
I hvert tilfelle må oversetteren velge: la originalen stå, legge til en fotnote, forklare eller tilpasse.
Når presise ekvivalenter ikke finnes
Mangelen på ordforråd er ikke oversetterens største fiende. Oftere er utfordringen at virkeligheten bak et ord ikke har noen parallell i den andre kulturen.
For eksempel kan det finske sisu ikke reduseres til «utholdenhet» eller «mot». Det rommer et helt sett av kvaliteter: standhaftighet i vanskelige situasjoner, en ukuelig vilje til å fortsette fremover tross hindringer. En profesjonell oversettelse krever her en utvidet tolkning.
Det russiske ordet toska har også funnet veien inn i engelsk. Nabokov forklarte en gang at ordene melancholy, sadness eller yearning ikke er tilstrekkelige til å gjengi nyansene. Også her er kontekst og forklaring eneste løsning.
Oversetterens blikk og kundens behov
For en profesjonell oversetter handler arbeidet ikke bare om å gjengi teksten ordrett, men om hvordan budskapet vil oppfattes i en annen kultur. Dette er særlig aktuelt innen lokalisering — tilpasningen av tekst til en spesifikk målgruppe.
Reklame og slagord bygger ofte på ordspill. På ett språk kan de virke lette og lekne, men oversatt ordrett blir de merkelige eller uforståelige. Da må oversetteren formulere budskapet slik at det utløser de samme følelsene hos målgruppen, samtidig som merkevarens verdier bevares.
Innen litterær oversettelse er oppgaven enda mer krevende: forfatterens unike tonefall, lek med ord og dialektale særpreg kan aldri overføres hundre prosent. Likevel kan en dyktig oversetter finne kunstneriske virkemidler som gjenskaper det samme inntrykket.
Hvordan oversettere håndterer «uoversettelige» ord
Det finnes flere teknikker som gjør det mulig å overvinne kulturelle og språklige barrierer:
* Translitterasjon med forklaring: ordet beholdes i originalform, med en fotnote eller kommentar.
* Beskrivende oversettelse: når ett ord ikke strekker til, brukes en definisjon.
* Analogi: et uttrykk på målspråket velges som fanger i det minste deler av betydningen.
* Nydannelse: sjeldent, men av og til kan oversetteren skape et nytt ord hvis det treffer meningen nøyaktig og har sjanse til å slå rot.
Praksis viser at enkelte ord etter hvert blir en del av målspråket og ikke lenger oppfattes som fremmede. I dag reagerer ingen på ord som karate eller pizza. Men en gang ble også de regnet som «uoversettelige».
Hvorfor dette er viktig for kunden
Kunder som bestiller profesjonell oversettelse, forstår ikke alltid at ordrett oversettelse ikke betyr at meningen er bevart. Innen forretningskorrespondanse, på nettsider og i markedsføringskampanjer er dette spesielt kritisk: resultatet avhenger av hvor godt oversetteren fanger opp kulturelle nyanser.
Eksempler:
* Hvis en juridisk term oversettes ordrett, men ikke samsvarer med lovgivningen i landet, kan det føre til misforståelser.
* Hvis et slagord lyder unaturlig, vil publikum ikke ta budskapet til seg.
* Hvis en tekst er nøye lokalisert, oppfattes den som autentisk og vekker tillit.
Konklusjon
Såkalte «uoversettelige» ord og uttrykk viser oss hvor rikt og mangfoldig språket er. For en profesjonell oversetter er de ikke en hindring, men en utfordring. Hvert tilfelle krever en strategi: forklare, tilpasse, finne en analogi eller la originalen stå. Resultatet avhenger ikke bare av erfaring, men også av sans for detaljer, kulturell forståelse og innsikt i kundens mål.
Denne tilnærmingen gjør det mulig å forvandle selv de mest kompliserte oppgavene til et resultat av høy kvalitet. Derfor er det viktig å henvende seg til fagfolk som kan arbeide ikke bare med grammatikk, men også med kultur. Den virkelige kunsten i oversettelse består nettopp i å formidle til leseren ikke bare ordene, men hele meningen, stemningen og atmosfæren i originalen.
