De vanligste feilene nybegynneroversettere gjør
En god oversettelse oppstår sjelden «i ett eneste inspirert øyeblikk». I starten tror mange at det er nok å kunne et fremmedspråk svært godt for å kunne ta oppdrag med trygghet. Men i praksis viser det seg raskt at profesjonell oversettelse handler om langt mer enn ord og grammatikk. Det krever også forståelse for kontekst, sans for stil, presisjon, oppmerksomhet på detaljer og evnen til å se teksten som en helhet. Nettopp derfor ligner feilene nybegynneroversettere gjør ofte på hverandre: ikke fordi de er uforsiktige, men fordi yrkets kompleksitet blir undervurdert i begynnelsen.
For bokstavelig oversettelse
Et av de vanligste problemene er tendensen til å oversette ord for ord. En nybegynneroversetter holder ofte så tett fast ved originalens struktur at enhver avvik føles som en feil. Resultatet kan derfor være formelt korrekt, men teksten høres tung, unaturlig og noen ganger til og med ufrivillig komisk ut.
Et klassisk eksempel er det engelske uttrykket take responsibility. Ved første øyekast virker det enkelt, men på et annet språk kan en altfor bokstavelig gjengivelse låte stiv eller kunstig dersom den naturlige formuleringen krever en litt annen konstruksjon. Forskjellen er liten, men kvalitet i oversettelse bygges nettopp av slike detaljer.
Denne typen svakheter blir spesielt tydelige i markedsførings-, juridiske og tekniske tekster. Overalt der profesjonell oversettelse er nødvendig, svekker kalkeringer fra kildespråket leserens tillit og gjør teksten vanskeligere å forstå. En dyktig oversetter overfører ikke bare ord, men også mening, tone og funksjon.
Å ignorere konteksten
Det samme ordet kan ha helt ulike betydninger avhengig av situasjonen. Nybegynnere velger ofte den første betydningen i ordboken og går videre uten å kontrollere hva teksten egentlig handler om. Det er en risikabel vane.
Ordet charge kan for eksempel bety avgift, anklage, elektrisk ladning, angrep eller oppdrag. Alt avhenger av konteksten. Hvis oversetteren ikke oppfatter tekstens tema, ikke forstår fagområdet eller ikke leser setningen eller avsnittet helt ferdig før valget tas, blir feil nesten uunngåelige.
I oversettelsespraksis finnes det mange eksempler som i ettertid kan virke morsomme. I et grensesnitt kan button bli forstått som en knapp på et klesplagg i stedet for en klikkbar knapp. I teknisk dokumentasjon kan seal bli til sel i stedet for tetning eller forsegling. Slike feil høres komiske ut, men i et reelt prosjekt betyr de tapt tid, ekstra korrekturrunder og lavere kvalitet.
Å undervurdere terminologi
Nybegynneroversettere tror noen ganger at de kan «føle» hvilket faguttrykk som passer ut fra den generelle meningen. I virkeligheten må terminologi kontrolleres. Dette gjelder særlig innen medisin, juss, ingeniørfag, finans og IT. På slike områder kan selv en liten unøyaktighet endre meningen i et dokument.
For eksempel er ordene error, fault og failure i en teknisk tekst ikke alltid utskiftbare. For en ikke-spesialist kan de virke nesten like, men for en ingeniør beskriver de ulike typer problemer. Hvis oversetteren ikke bygger opp sin egen ordliste og ikke bruker pålitelige fagkilder, mister teksten raskt sin profesjonelle verdi.
Profesjonell oversettelse er i stor grad avhengig av konsistens. Hvis et uttrykk som company policy oversettes på én måte ett sted og på en annen måte et annet sted, begynner hele teksten å virke ujevn. For kunden er slik inkonsekvens allerede et tegn på at arbeidet er utført uten tydelig metode.
Å ville «forbedre» originalen
En annen vanlig feil er fristelsen til å skrive om kildeteksten på sin egen måte. Den som er ny i faget vil ofte gjøre teksten mer elegant, mer levende eller mer stilren. Men oversetterens oppgave er ikke å bli medforfatter. Oppgaven er å gjengi originalens mening, stil og funksjon på et annet språk.
Hvis en kontrakt bevisst er tørr og formell, bør den ikke forvandles til en «tydeligere og vennligere» tekst. Hvis en bruksanvisning er skrevet med korte instruksjoner, er det ingen grunn til å legge til pyntende formuleringer. Selv i markedsføringstekster har friheten grenser: lokalisering tillater tilpasning, men ikke forvrengning av merkevarens budskap.
En enkel regel kan være nyttig: Hvis man ønsker å «forbedre» noe, bør man først spørre seg om dette faktisk hjelper teksten med å oppfylle sin funksjon. Hvis svaret er nei, er det bedre å la være.
For svak beherskelse av morsmålet
Paradoksalt nok fokuserer mange nybegynneroversettere mer på fremmedspråket enn på sitt eget språk. Resultatet er at de forstår originalen, men ikke klarer å uttrykke den klart og naturlig. For leseren er det imidlertid sluttteksten som betyr mest.
Klovnete syntaks, byråkratiske formuleringer, unødvendige gjentakelser og unaturlig ordstilling skyldes ofte ikke misforståelser av originalen, men at oversetteren ennå ikke skriver sterkt nok på målspråket. En oversetter må kunne skrive. Uten den evnen vil selv en innholdsmessig korrekt oversettelse virke uferdig.
Man kan si det slik: Kunnskap i fremmedspråket gir tilgang til materialet, men beherskelse av morsmålet er verktøyet som former det. Er verktøyet svakt, blir resultatet også svakt.
Å hoppe over revisjon og korrektur
En av de dyreste feilene er å levere en tekst uten å lese korrektur. Nybegynnere føler ofte at arbeidet er ferdig så snart oversettelsen er fullført. I virkeligheten er den første versjonen nesten alltid bare et utkast, selv for erfarne fagfolk.
Etter en kort pause leses teksten på en annen måte. Gjentakelser, utelatelser, grammatiske feil og merkelige formuleringer blir da mye lettere å oppdage. Det er særlig viktig å kontrollere tall, måleenheter, navn, datoer, overskrifter og tabeller. Nettopp der skjuler de mest ubehagelige feilene seg ofte.
I oversettelsespraksis finnes det en enkel observasjon: En stor del av rettelsene blir ikke oppdaget under selve oversettelsen, men i den endelige gjennomgangen. For en nybegynneroversetter er denne vanen spesielt viktig.
Å ikke forstå forskjellen mellom oversettelse og lokalisering
Mange nybegynnere tror at lokalisering bare er en «friere oversettelse». I virkeligheten er forskjellen langt dypere. Lokalisering tar hensyn til kulturell kontekst, målgruppens forventninger, markedsnormer, format og til og med det visuelle miljøet der teksten skal brukes.
Når man for eksempel oversetter grensesnittet i en mobilapp, handler det ikke bare om å finne riktige formuleringer. Man må også ta hensyn til linjelengde, kommandoer som føles naturlige for brukeren og vanlige tiltaleformer. Et slagord som fungerer godt på engelsk, kan miste effekten på norsk uten tilpasning. En vits lar seg ofte ikke oversette direkte og må noen ganger erstattes helt.
Hvis oversetteren ikke forstår når en nær gjengivelse er nok, og når lokalisering er nødvendig, vil resultatet enten bli tørt og fremmed eller for fritt. Ingen av delene hjelper kunden med å nå målet sitt.
Å overvurdere maskinoversettelse
Automatiske verktøy kan virkelig gjøre arbeidet raskere. Men nybegynneroversettere går noen ganger i fellen og ser på maskinens resultat som en nesten ferdig tekst. Det er særlig risikabelt innen komplekse emner eller i innhold der tonen er viktig.
En maskin kan gjengi den generelle meningen korrekt og samtidig overse undertone, stilnivå, fagterminologi eller skjulte dobbeltbetydninger. Den produserer dessuten ofte flytende, men misvisende formuleringer: Setningen virker overbevisende, mens betydningen allerede har beveget seg bort fra originalen.
Profesjonell oversettelse kan absolutt dra nytte av teknologi, men bare hvis oversetteren kan vurdere resultatet kritisk. Ellers blir hastigheten lett til en kjede av vanskelige feil.
Å ikke stille spørsmål
Nybegynnere nøler ofte med å be kunden eller redaktøren om avklaringer. Det kan føles som om spørsmål avslører usikkerhet eller manglende kompetanse. I virkeligheten er det motsatt: Gode spørsmål viser ansvarsfølelse og profesjonalitet.
Hvis målgruppen er uklar, hvis ønsket tone ikke er tydelig definert, eller hvis det allerede finnes godkjent terminologi, bør man spørre. Det sparer tid for alle involverte i prosjektet. Det er langt verre å gjette i stillhet og ta feil i en avgjørende del av teksten.
Oversettelsesbyråer vet dette godt: En god oversetter er ikke den som gjetter riktig hver gang, men den som vet når en antakelse må kontrolleres.
Manglende oppmerksomhet på format og detaljer
Noen feil er ikke direkte språklige, men de påvirker helhetsinntrykket sterkt. Ødelagt struktur, manglende avsnitt, feil anførselstegn, forvekslinger i tall eller at kundens instruksjoner ikke følges, er vanlige problemer blant nybegynnere.
Et enkelt eksempel er en dato skrevet som 03/04/2025. Avhengig av land og format kan den bety enten 3. april eller 4. mars. I et forretningsmessig eller juridisk dokument er en slik detalj allerede risikabel. Nettopp derfor ligger oversettelsens utfordringer ofte ikke bare i ordene, men også i presentasjonen og den formelle nøyaktigheten.
Avslutning
Feilene nybegynneroversettere gjør, er ingen grunn til å gi opp yrket. De er en naturlig del av læringsprosessen. Det viktigste er å ikke la svake vaner feste seg. Nøyaktig ordvalg, oppmerksomhet på kontekst, seriøst arbeid med terminologi, obligatorisk sluttkontroll og forståelse av når oversettelse er nok og når lokalisering trengs, hjelper langt raskere til et profesjonelt nivå enn bare mengden praksis alene. Hvis du er på vei inn i yrket, bør du se på hver tekst som et ansvar overfor leseren. Og hvis du leter etter en språkpartner for virksomheten din, bør du velge dem som ser profesjonell oversettelse ikke som mekanisk utskifting av ord, men som et gjennomtenkt arbeid med mening.
