Hva koster en oversettelse og hva påvirker prisen

Når en bedrift eller en privatperson for første gang skal bestille profesjonell oversettelse, kan de store prisforskjellene i markedet virke forvirrende. For nøyaktig samme dokument kan en frilansoversetter på en generell oppdragsportal be om tre hundre rubler, et lite lokalt oversettelsesbyrå åtte hundre, mens et etablert internasjonalt byrå vil fakturere to tusen fem hundre rubler. For en uerfaren oppdragsgiver kan det virke som om alle leverer samme tjeneste og at prisforskjellene bare skyldes mellomledds fortjeneste og markedsføringskostnader. I den moderne oversettelsesbransjen følger prissettingen imidlertid strenge økonomiske og teknologiske lover. Den endelige oversettelseskostnaden bestemmes av en rekke saklige faktorer som direkte påvirker kvalitet, juridisk gyldighet og leveringstid.

Per ord eller per side: grunnleggende beregningsenheter

I det russiskspråklige området og deler av Øst-Europa har standardsiden tradisjonelt vært den vanlige beregningsenheten. En standardside for oversettelse utgjør normalt 1800 tegn inkludert mellomrom, eller om lag 250 ord. Dette systemet oppsto i skrivemaskinens tid, da et vanlig A4-ark inneholdt tretti linjer med seksti tastetrykk hver. I internasjonal forretningspraksis og hos globale oversettelsesbyråer er kildetekstens ordantall derimot den primære måleenheten for prising.

Prissetting per kildeord er langt mer oversiktlig og rettferdig for kunden. Antall ord i originaldokumentet er fast, mens antall tegn kan variere avhengig av dokumentets setningsbygning. Når teksten oversettes til andre språk, endrer omfanget seg naturlig: For eksempel øker tegnmengden fra engelsk til norsk eller russisk som regel med rundt femten prosent, og på tysk fører sammensatte ord til enda lengre tekstblokker. Profesjonelle byråer baserer alltid pristilbudet på kildedokumentet, slik at oppdragsgiveren på forhånd kjenner den nøyaktige totalsummen uten overraskelser ved levering.

Språkpar og sjeldenhetsgrad

Den andre avgjørende faktoren er den aktuelle språkkombinasjonen. I oversettelsesmarkedet gjelder den klassiske loven om tilbud og etterspørsel. De mest utbredte språkkombinasjonene, fremfor alt engelsk til russisk eller engelsk til norsk, er gjennomgående de rimeligste. I disse fagmiljøene finnes det et stort antall kvalifiserte oversettere, noe som sikrer sunn konkurranse og stabile grunntakster.

Bildet endrer seg drastisk dersom tekniske dokumenter skal oversettes til mindre utbredte nordiske, asiatiske eller midtøstlige språk. Kvalifiserte oversettere til finsk, japansk eller hebraisk er langt færre, og utdanningen krever mange års spesialisering. Dermed kan ordprisen for slike kombinasjoner være tre til fire ganger høyere enn for standardspråkene. Enda mer kostbare er direkteoversettelser uten et fellesspråk som engelsk i midten, som fra kinesisk direkte til spansk eller tysk direkte til arabisk. Slike prosjekter krever sjeldne tospråklige fagfolk som fakturerer etter internasjonale topptariffer.

Faglig kompleksitet og spesialiseringsgrad

Det sier seg selv at oversettelse av et reklameslagord eller en reisebrosjyre krever en helt annen arbeidsinnsats enn oversettelse av en brukerveiledning for respiratorer eller en internasjonal syndikert låneavtale. I profesjonell oversettelsespraksis deles tekster inn i ulike vanskelighetsgrader:

• Allment språk. Personlig korrespondanse, enkle spørreskjemaer, artikler og tekster som ikke krever spesifikk bransjekompetanse.
• Forretnings- og finansdokumenter. Årsregnskaper, anbudsdokumenter, internasjonale leveranseavtaler og offisielle kontoutskrifter.
• Høyspesialiserte fagtekster. Rapporter fra kliniske studier av legemidler, patentsøknader, maskintekniske tegninger, regelverk for olje- og gassektoren samt kildekode for programvare.

En dyktig teknisk eller medisinsk oversetter er en sjelden fagperson som ofte har grunnutdanning innen ingeniørfag eller medisin. Vedkommendes arbeidstid er vesentlig dyrere fordi oversetteren ikke bare slår opp ord, men forstår produksjonsprosesser og internasjonal standardisert terminologi. En feil i et tall eller en medisindosering kan sette menneskeliv i fare eller utløse millionkrav, noe som gjør det helt uforsvarlig å spare penger på spesialistkompetanse.

Hasteoppdrag og prosjektomfang

Den normale dagsproduksjonen for en fast ansatt oversetter ligger på mellom seks og åtte standardsider (ca. 1500 til 2000 ord) grundig tekst per dag for å sikre høy presisjon. Ethvert oppdrag som overskrider denne kapasiteten, regnes som et hasteoppdrag.

Dersom en kunde for eksempel trenger femti sider teknisk prosjektdokumentasjon levert til neste morgen, må byrået enten sette inn nattarbeid eller dele opp teksten på flere oversettere, noe som krever en påfølgende språkvask og samkjøring av faguttrykk under ledelse av en sjefredaktør. Korte tidsfrister medfører et automatisk hastetillegg på tretti, femti eller opptil hundre prosent avhengig av hvor stram fristen er.

Teknologi og budsjettoptimalisering

Et moderne oversettelsesbyrå hjelper kundene med å spare betydelige beløp ved bruk av CAT-verktøy (dataassistert oversettelse) og oversettelsesminner (Translation Memory). Oversettelsesminnet lagrer hver godkjente setning i en strukturert tospråklig database.

Når en fast kunde sender inn oppdateringer av brukermanualer, varekataloger eller standardavtaler, analyserer programvaren teksten for gjentakelser. For tekstsegmenter som samsvarer fullstendig med tidligere oversatte avsnitt, får kunden rabatter på mellom sytti og hundre prosent. Også for delvise treff gis det reduserte priser. I store bedriftsprosjekter kan bruk av oversettelsesminner redusere det totale oversettelsesbudsjettet med tjue til førti prosent uten at det går ut over ensartetheten.

Praktiske eksempler: transparente pristilbud

La oss se på to konkrete eksempler fra vår egen praksis:

• Første eksempel. En industribedrift bestilte oversettelse av en maskinkatalog på to hundre sider til tysk. Det opprinnelige prisoverslaget uten teknologibruk var betydelig. Gjennom analyse i oversettelsesminnet ble det imidlertid avdekket at førtifem prosent av innholdet besto av gjentakende tabeller og standardiserte tekniske beskrivelser. Sluttprisen for kunden ble nesten halvert, og leveringstiden ble forkortet med en hel arbeidsuke.
• Andre eksempel. Et internasjonalt konsern leverte selskapsdokumenter til hasteoversettelse til spansk for innlevering til en internasjonal bank. Omfanget var bare femten sider, men tidsfristen var tolv timer med krav om notariell bekreftelse av oversetterens underskrift. Pristilbudet inkluderte et femtiprosents hastetillegg samt notargebyr for oppmøte utenom ordinær arbeidstid. Kunden fikk de attesterte dokumentene levert på minuttet og fikk åpnet bankkontoene i tide.

Praktisk konklusjon

Prissetting av språktjenester er en rasjonell prosess der kostnaden alltid gjenspeiler nødvendig fagkompetanse og leverandørens ansvar. For å bestille oversettelse mest mulig lønnsomt bør du sende over dokumentene i god tid, samle gjentakende tekster i oversettelsesminner og benytte anerkjente byråer med tydelig og forutsigbar prissetting per kildeord.