Utvidelse til skandinaviske markeder: det viktigste om oversettelse til svensk og norsk

Svensker og nordmenn forstår hverandre uten tolk, og det frister selskaper til å bestille én tekst og sende den til begge land. Besparelsen viser seg å være tilsynelatende: skriftspråkene skiller seg mer fra hverandre enn talespråket, og markedene er ulike når det gjelder lover, vaner og kjøpernes forventninger. La oss se på hvor grensene går, hva du må ta hensyn til ved oversettelse til svensk og oversettelse til norsk, og hvordan du unngår å miste en kunde på grunn av én feil setning. En feil i en slik tekst er med én gang synlig, og det koster mer å rette den enn å gjøre alt riktig fra starten.

Like, men ulike: svensk, norsk, dansk

Svensk, norsk og dansk tilhører den skandinaviske gruppen av germanske språk og er i stor grad gjensidig forståelige. Men å forstå en samtalepartner og å publisere ferdig tekst for et nettsted eller en kontrakt er to forskjellige oppgaver. Staveregler, ordforråd og grammatiske konstruksjoner er ulike. Selv bokstavene stemmer ikke overens: svensk har ä og ö, mens norsk og dansk har æ og ø. De mest brukte ordene skrives også forskjellig: svenske inte og norske ikke betyr «ikke», mens svenske också og norske også betyr «også». Når slike ord forekommer på nesten hver linje, springer fremmed rettskriving rett i øynene.

De mest lumske fellene er «falske venner». Ordet rolig betyr på svensk «morsom, munter», mens det på norsk betyr «rolig». Hvis en norsk tekst lover «rolig helg», vil en nordmann tenke på en rolig helg, mens en svensk tror at han skal more seg. I beskrivelsen av et hotell eller en spa-salong kan en slik forveksling forvrenge hele budskapet.

Det finnes også småting som avslører en utenforstående. Den svenske kronen heter krona (flertall kronor, kode SEK), den norske krone (kroner, kode NOK). Selskapsformen er også forskjellig: svensk AB og norsk AS. Dansk kan dessuten ikke regnes som «en tredje versjon av det samme»: skriftdansk er historisk nært knyttet til norsk bokmål, men det er et eget språk og et eget marked med egne regler.

Bokmål og nynorsk: hvilken norsk versjon du bør velge

Norsk har to offisielle skriftnormer. Bokmål er formet under sterk påvirkning fra skriftdansk. De fleste nordmenn skriver på bokmål, og det dominerer i næringslivet, mediene og i de store byene. Nynorsk ble skapt på 1800-tallet på grunnlag av landsdialekter, og det skrives betydelig mindre, men det er fortsatt et fullverdig språk, særlig i vestlandsregionene. Skolebarn lærer begge former, og offentlige organer er forpliktet til å bruke begge.

For et kommersielt prosjekt velger man som standard bokmål: alle nordmenn forstår det. Men hvis du jobber med offentlig sektor, utdanning, kulturprosjekter eller satser på vestlandsregionene, bør nynorsk diskuteres på forhånd. For et anbud eller et kommunalt oppdrag kan det være et krav, ikke en lune.

Den største misforståelsen er at nynorsk er et «omskrevet» bokmål. Ordformer, endelser og deler av ordforrådet er forskjellige, så automatisk konvertering fra det ene til det andre gir tydelige feil. En god oversetter kjenner begge normene, men spesialiserer seg vanligvis på én. Oppgi den ønskede formen i oppdragsbeskrivelsen med én gang, ellers må du få den ferdige teksten omarbeidet. Hvis et nettsted har to norske versjoner, trenger de egne oversettelsesfiler og egen korrektur, ikke én felles.

Tone i kommunikasjonen, direkthet og spørsmålet om engelsk

Forretningskulturen i Sverige og Norge bygger på flatt hierarki. Kolleger, kunder og til og med ledere tiltales med «du», og formelle vendinger som «høyt ærede herr» virker komiske når de oversettes ord for ord. En tone som passer i et brev til en tysk eller russisk partner, vil virke oppblåst på skandinaver. For eksempel vil en utsendelse med tiltalen «Kjære kunde!» og tre utropstegn virke påtrengende, mens et kort «Hei!» med et konkret tilbud vil fungere bedre.

Den svenske kulturen setter pris på konsensus og måtehold, og det finnes ikke for ingenting et ord som lagom – «passe». Høylydte superlativer som «verdens beste» eller «revolusjonerende løsning» vekker skepsis. Rolige formuleringer, konkrete fakta og ærlige tidsfrister fungerer. Nordmenn er generelt enda mer direkte og uformelle og verdsetter enkelhet og praktisk sans. Det er her lokaliseringen begynner: oversettelse av ord er bare en del av arbeidet, du må også omarbeide presentasjonen og kontrollere formatene for datoer, klokkeslett, tall og valutaer.

Da oppstår spørsmålet: er det verdt å bruke penger når skandinaver kan engelsk så godt? For spesialister og teknisk dokumentasjon er den engelske versjonen ofte tilstrekkelig. Men den brede kjøpergruppen forventer grensesnitt, emballasje, kundestøtte og kjøpsvilkår på eget språk. Et engelskspråklig nettsted uten lokal versjon oppfattes som et tegn på at man har kommet til markedet for å «titte innom», ikke for å jobbe seriøst.

Juridiske tekster og organisering av arbeidet

Kontrakter, betalingsvilkår, retur- og personvernregler kan ikke bare oversettes ord for ord. Sverige og Norge har ulike lover om forbrukervern og ulike tilsynsorganer: i Sverige er det Konsumentverket, i Norge Forbrukertilsynet. Norge er med i EØS, men ikke i EU, så reglene for netthandel må kontrolleres separat for hvert land. Formuleringer om angrerett, garantier og behandling av personopplysninger bør legges fram for en lokal jurist. For slike tekster trengs profesjonell oversettelse med en spesialist som kjenner den juridiske terminologien i begge systemene.

Det er enklere å organisere arbeidet for to markeder etter denne modellen:

• Bestill oversettelse til hvert språk fra en egen morsmålsoversetter, ikke fra en «skandinavisk allrounder».
• Bestem på forhånd hvilken norsk norm du bruker: bokmål eller nynorsk.
• Lag en felles ordliste med termer og produktnavn.
• Be en morsmålsbruker kontrollere den ferdige teksten på nettstedet eller i layouten.
• For innhold som oppdateres jevnlig, koble til integrasjon via API.

Via Translate24 kan du bestille oversettelse på nett og velge utøver for det språket og fagområdet du trenger blant mer enn 1200 oversettere. For selskaper med stor innholdsmengde er API nyttig.

Konklusjon: ett oppdrag, to markeder

Svensk og norsk er så like at det kan gjøre oss uoppmerksomme. I virkeligheten har hvert marked sitt eget språk, egne lover og sin egen forestilling om en god tekst. Før oppstart bør du avklare tre spørsmål: hvilken norsk norm du trenger, hvordan merkevaren din skal låte i en uformell skandinavisk tone, og hvilke tekster som krever juridisk presisjon. Separat oversettelse til svensk og separat oversettelse til norsk koster mer enn én «universell» versjon, men sparer deg for pinlige feil, klager og kjøpernes mistillit. Skandinaver legger raskt merke til slurv, og like raskt verdsetter de respekt for språket sitt.

Les også:

• Lokalisering av nettsteder og apper: hva skiller det fra vanlig oversettelse
• Dialekter og regionale varianter: spansk i Spania mot Latin-Amerika

Trenger du en profesjonell oversettelse? Bestill på nett: velg språk, last opp filen og se prisen på noen få minutter.