
Prøv å finne en oversetter fra islandsk til koreansk. Mest sannsynlig viser det seg at det bare finnes noen få slike spesialister, og at ingen av dem er ledige. For sjeldne språk er dette helt vanlig, og da kommer mellomspråket til unnsetning.
Prinsippet er enkelt: teksten oversettes først til et utbredt språk, og deretter til målspråket. Oppdragsgiveren får et resultat der den direkte veien er stengt. Men hvert ledd gir en ny sjanse til å miste noe underveis. La oss se nærmere på hvordan en slik kjede er bygd opp, og hvordan meningen kan føres helt frem uten tap.
Hva er et mellomspråk
Mellomspråk, eller pivot language, er et mellomledd mellom kildespråket og målspråket. I stedet for ett språkpar, «islandsk – koreansk», får man to: «islandsk – engelsk» og «engelsk – koreansk». Hvert av dem har sin egen oversetter, for hvem ett av språkene er morsmål eller arbeidsspråk. Resultatet fra første trinn blir kildeteksten for andre trinn.
Denne metoden kalles også indirekte eller relébasert oversettelse. Den brukes ikke bare i næringslivet. Gjennom mellomledd har man oversatt, og oversetter fortsatt, litteratur, filmer og dokumentasjon fra internasjonale organisasjoner. Oppdragsgiveren ser bare begynnelsen og slutten av kjeden, mens midten er prosjektets interne arbeid.
Det er viktig å ikke forveksle mellomspråket med et utkast. Mellomteksten må være fullverdig: den leses, redigeres og kontrolleres. Kvaliteten på den avgjør alt det andre. Profesjonell oversettelse via mellomspråk er derfor to ekte oversettelser, ikke én som er delt i to.
Hvorfor det oftest er engelsk
Engelsk velges fordi det finnes flest fagfolk som jobber med det. Selv for et sjeldent språk finnes det vanligvis en oversetter som behersker engelsk på høyt nivå. Årsakene er åpenbare: utenlandsstudier, internasjonale selskaper og tilgjengelige kurs. Derfor er det enklere å finne et par «sjeldent språk – engelsk» enn noe annet par.
Den andre grunnen er materiale og verktøy. Ordbøker, ordlister og terminologidatabaser på engelsk finnes for nesten alle bransjer. Det er lettere for oversetteren å kontrollere termer, og for redaktøren å sammenligne teksten. Dessuten eksisterer mange standarder, bruksanvisninger og internasjonale dokumenter nettopp i en engelsk versjon fra begynnelsen.
Men engelsk er ingen naturlov. For paret «finsk – estisk» trengs ingen mellomperson i det hele tatt, mens teksten i Sentral-Asia noen ganger er mer logisk å føre via russisk. Noen ganger vinner tysk, fransk eller kinesisk, hvis det finnes sterke fagfolk i nærheten. Valget avhenger av hvor de riktige folkene befinner seg, ikke av vane.
Hvor meningen går tapt
Enhver oversettelse består av en rekke valg, og hvert av dem fjerner noe. Når valgene tas to ganger, ser den andre oversetteren ikke lenger originalen, men en annens tolkning. Han vet ikke hva som var tvetydig i teksten, og hva den første oversetteren bare bestemte på forfatterens vegne. En feil fra første trinn glir stille over til det andre og begynner å se ut som et faktum.
De tydeligste eksemplene finner man i grammatikken. I tyrkisk skiller pronomenet «o» ikke mellom maskulint og feminint kjønn, mens man på engelsk må velge mellom «he» og «she». Hvis valget er feil, får den koreanske oversetteren en ferdig feil og legger ikke merke til den. Engelsk skiller ikke mellom høflig og uformelt «De» og «du», mens det i koreansk nesten alltid kreves et høflighetsnivå. Tonen i originalen må mellomleddet gjette seg til.
Også virkelighetsbegreper, ordspill, idiomer og terminologi lider. Et sjeldent begrep får en omtrentlig engelsk ekvivalent, som i et tredje språk blir til noe helt annet. Det er som en «ødelagt telefon», bare med høyere innsats. I juridiske og medisinske tekster kan en slik forskyvning koste penger eller helse, og derfor må tall, navn og termer kontrolleres særlig nøye.
Slik kontrollerer man kvaliteten i kjeden
Den første regelen er å gi den andre oversetteren ikke bare teksten, men også konteksten. Han trenger originalen, en beskrivelse av målgruppen, en ordliste og forklaringer på vanskelige steder. Den første oversetteren bør legge inn kommentarer overalt der kildeteksten kan forstås på flere måter. Jo flere slike notater, desto mindre må den andre gjette.
Den andre regelen er å be den første oversetteren holde seg nær originalen. Han skal ikke forenkle eller «forbedre» teksten, men har plikt til å bevare struktur og tvetydigheter. Der engelsk tvinger frem et valg, er merknader i parentes nyttige. For eksempel: «she (i originalen er kjønn ikke angitt)». Slik ser den neste utøveren hvor det trengs en avklaring, og tar ikke en gjetning for et faktum.
Den tredje regelen er uavhengig kontroll. En redaktør som leser begge språkene i det minste på arbeidsnivå, sammenligner resultatet med originalen. Selv en stikkprøvekontroll av tall, navn og juridiske formuleringer avdekker raskt forskyvninger. En felles ordliste for begge trinnene hindrer at termene glir fra hverandre. Til slutt bør den andre oversetteren få lov til å stille spørsmål til den første: en kort korrespondanse kan spare dyre feil.
Hvordan et slikt prosjekt ser ut i praksis
Anta at et selskap trenger å oversette en bruksanvisning fra islandsk til koreansk. Først avklarer man kravene: hvem leseren er, hvor dyr en feil er, og hvilke termer som er obligatoriske. Deretter velges to oversettere og en redaktør, og en ordliste avtales på forhånd. Noen må koordinere arbeidet, ellers vil de to trinnene begynne å leve sitt eget liv.
Første trinn er islandsk til engelsk, med kommentarer til omstridte steder. Deretter kontrollerer en redaktør den engelske teksten, helst en som kjenner kildespråket. Først da begynner andre trinn: engelsk til koreansk, med hensyn til alle notatene. Prosjektet avsluttes med en kontroll av en morsmålstalende koreaner og en avstemming av termer og tall. Budsjett og tidsfrister blir større enn for et direkte språkpar, fordi flere fagfolk arbeider sammen.
Valget av utøvere betyr mye her. Når nettverket har over 1200 sertifiserte oversettere, er det enklere å finne en passende spesialist for hvert ledd enn å lete etter én person til hele kjeden. Sammenhengen mellom trinnene sikres av en prosjektkoordinator som leder kjeden fra start til slutt. En god kjede er resultatet av gjennomtenkt organisering, ikke tilfeldig hell.
Når man bør søke etter et direkte språkpar, og hva man gjør videre
Man bør søke etter en direkte oversetter når feilen blir dyr, eller når teksten er full av nyanser. Det gjelder kontrakter, medisinske dokumenter, og litterære og markedsføringstekster der tone og ordspill betyr noe. Noen ganger er det bedre å vente en uke og finne en spesialist med riktig språkpar, enn å rette opp opphopede forskyvninger senere. For bruksanvisninger, interne materialer og hasteoppdrag er mellomspråket fullt ut forsvarlig.
Oppdragsgiveren bør på forhånd spørre hvordan kjeden er bygd opp, og sette av tid til redigering. Oversetteren bør legge inn merknader og ikke være redd for å stille spørsmål, for det hører til jobben. Sjeldne språk er ingen dom: med en gjennomtenkt løsning får man profesjonell oversettelse også uten et direkte språkpar.
Les også:
Trenger du en profesjonell oversettelse? Bestill på nett: velg språk, last opp filen og se prisen på noen få minutter.
Med ditt samtykke måler Google Analytics besøk på offentlige sider og trinnene fra et bestillingsklikk til kontoaktivering og en bekreftet bestilling. Yandex Metrica måler besøk på offentlige sider. Navn, e-postadresser og dokumentinnhold sendes ikke. Du kan avslå og bruke nettstedet som vanlig.